Jesus din søte forening å smake,
Lenges og trenges mitt hjerte og sinn.
Riv meg fra alt det meg holder tilbake,
dra meg i deg, min begynnelse inn.
Vis meg med klarhet min avmakt og møye,
Vis meg fordervelsens avgrunn i meg.
At seg naturen til døden kan bøye,
Ånden alene må leve for deg!
Styrk du meg kraftig i sjelen her inne
at jeg kan kjenne hva ånden formår.
Styr du min tunge og tankene mine,
Led meg og lokk meg så svak som jeg går.
Meg og hva mitt er jeg gjerne må miste,
Når du alene i sjelen vil bo.
Og seg omsider for døren må liste,
alt som forstyrrer min innerste ro.
Å den som kunne det ene kun lære,
seg å oppofre med hjerte og hu!
Å, måtte Jesus mitt allting kun være,
Jeg er desverre langt borte ennu!
Jesus som gav meg et hørende øre,
Rekk meg til like din kraftige hånd,
At jeg heretter min vandring må føre
Rett som en kristen i hellighets ånd!
Nådigste Jesus nå vil jeg meg binde
Ved dine løfter den trofaste pakt.
Hver den som ber og som leter skal finne,
Så har de sanndrue lepper jo sagt.
Jeg vil med kvinnen fra Kanaans egne,
Rope i lengsel og aldri bli still.
Før du på bønnen til må slutning må tegne;
Amen, ja amen deg skje som du vil.
